Jeg og Robin har gjort oss selv en stor bjørnetjeneste rundt leggetiden med Leo. Vi har bestandig gått med han eller latt han sovne i armene våre. Me aldri lagt han våken i sega for at han skulle sovne av seg selv. Men nå er han bra stor og vi har bestemt oss for at nå må vi lære han det. Vi må bare bite tenna sammen og klare dette. Jo større han blir jo vanskeligere blir det for oss.
Vi begynte i går og alt gikk mot sin hensikt. Etter 30minutters hyl skriking med sprutene tårer på en gutt som så og si aldri gråter klarte ikke mor la han ligge lenger. Han ristet og hikstet så det skar langt inn i hjertet mitt.
I dag på dager nummer to sto vi med erfaringene fra i går friskt i minnet og gruet oss veldig. Eller hvertfall jeg som mor gruet meg. Og så fort han ble lagt i sengen kom gråten. Robin gikk inn først men fikk ikke roet han. Så han foreslo at vi satt inn uroen slik at det ikke ble så mørkt. (Kanskje vi bør anskaffe ei lita nattlampe.) Så vi satt opp uroen og byttet på å sitte der inne. Etter 15minutter med skrik og frustrasjon. Tror jeg nå han sover. Helt uten å bli tatt opp. Og for første gang i sitt liv sovnet han helt av seg selv.
Jeg er så stolt av han og av oss. Forventer ikke at morgendagen blir lett heller. Men nå ser jeg håp. Ser at det finnes faktisk en mulighet og at han klarer det:)
for 10 år siden
3 kommentarer:
Saa bra!
Det er ikke noe moro naar det paagaar, men det er veldig greit i ettertid. Bit tennene sammen, det der klarer dere.
Ja dette kommer til å gå så bra så¨:) han er bare like sta som sin mor: hehehe
Jeg kjenner meg så godt igjen. Malin var helt umulig, og det stikker veldig i hjerterota med så sår gråt. Men det gjelder og stålsette seg, for en vet jo at de er like blide når de våkner :-)
Legg inn en kommentar